Juni 2026
Ett år senere: asfalten har blitt tykkere
Stene II-utvalget beskriver et barnevern i dyp krise. Samtidig klapper vi for «løvetannbarna».
For nøyaktig et år siden publiserte jeg kronikken «Slutt å kall meg en løvetann». Jeg drar den frem igjen i dag fordi debatten lever i beste velgående, og asfalten vi snakker om har bare blitt tykkere.
Jeg er visstnok et «løvetannbarn». En praktisk solskinnshistorie som kan dras frem for å bevise at «det går an å klare seg». Sannheten er at den romantiserte fortellingen ikke bare er naiv, den er direkte farlig i møte med dagens barnevernskrise.
Når vi kaller noen en løvetann, glemmer vi å snakke om asfalten. Asfalten er omsorgssvikten, kaoset, og i 2026 er asfalten selve systemet. Å kalle et barn for en «løvetann» blir en ufrivillig ansvarsfraskrivelse. «Han tåler en støyt!» Resultatet? Vi tilbyr ikke den ekstra støtten, fordi barnet tilsynelatende er bygget for å tåle juling.
Dette er realiteten i norsk barnevern nå. Stene II-utvalget beskriver et barnevern i dyp krise. Samtidig som vi klapper for «løvetannbarna», tvinges sårbare barn til å sove på glattceller fordi staten mangler plasser. Vi ser barn under barnevernets omsorg bli rekruttert inn i kriminelle nettverk, og kommuner som Bergen blir stående maktesløse når Bufetat svikter.
Jeg er ikke et løvetannbarn fordi en magisk fe strødde resiliens-støv over meg. Jeg har det bra i dag på grunn av forbanna stahet, og fordi noen få, livsviktige voksne faktisk valgte å fjerne asfalten i stedet for å bare beundre at jeg prøvde å vokse gjennom den. De fleste knakk under asfalten. Det er realiteten.
Kanskje vi skal pensjonere begrepet «løvetannbarn» en gang for alle? La oss slutte å forvente at traumatiserte barn skal ha superkrefter. La oss heller begynne å snakke om det som faktisk betyr noe: Å rydde opp i den strukturelle asfalten, sikre at Bufetat har kapasitet og at kommuner som Bergen har de ressursene de trenger. Ingen barn skal måtte sove på en glattcelle.
Det krever handling, ikke metaforer.
Først publisert i LinkedIn Juni 2026.
← Alle kronikker